The Power of Love

For mange år siden kom «Asle» inn på kontoret. Selv om jeg hadde vært fastlege på samme listen i flere år, så kjente jeg lite til Asle. Han var tydelig og direkte i sin tilnærming. Så meg dypt i øyene, og viste med sin fulle styrke tristheten som tynget ham. Han var snart midt i livet, godt utdannet, ensom og uten relasjoner, bortsett fra jobb og nærmeste familie. Han kom fra en fin familie. Aldri manglet noe. I dag manglet han heller ikke noe, materielt, men var likevel tom og tung. Det var tydelig at Asle lot både egen kropp og helse forfalle. Han var lite tidsriktig kledd. Skjorten, av typen utvasket flanell, manglet en knapp, og hadde to andre som så ut til å skulle bli skutt ut når som helst. Buksen var nok ganske stilig for et tiår eller to siden. Jeg kjente at jeg satt og bygde opp egne fordommer i hodet mitt. Jeg likte det ikke, og brøt opp tankerekken.